logo

1 Krøn. 21:1-30, 22:1
1 Men Satan stod opp mot Israel og egget David til å telle Israel. 2 Da sa David til Joab og høvdingene i folket: Gå avsted og tell Israel fra Be'er-seba helt til Dan, og kom så til meg med melding, så jeg kan få vite hvor mange de er. 3 Da sa Joab: Måtte Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nå! Herre konge, er de ikke min herres tjenere alle sammen? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skulle dette bringe skyld over Israel? 4 Men kongen holdt fast ved sitt ord og gav ikke etter for Joab. Så tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel, og kom så tilbake til Jerusalem. 5 Joab oppgav for David det tallet som folketellingen hadde gitt. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunne dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen. 6 Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre, for kongens ord var en styggedom for Joab. 7 Det som var skjedd, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel. 8 Da sa David til Gud: Jeg har syndet grovt da jeg gjorde dette! Men tilgi nå din tjeners misgjerning. For jeg har gjort en stor dårskap. 9 Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa: 10 Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg deg, velg en av dem, så vil jeg gjøre det du vil. 11 Så kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nå 12 enten hungersnød i tre år, eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan komme unna dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels rike. – Tenk nå etter hva jeg skal svare ham som har sendt meg! 13 David sa til Gad: Jeg er i stor nød. Men la meg helst falle i Herrens hånd. For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle. 14 Så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel. 15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge byen. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelsen: Det er nok! Dra nå din hånd tilbake! – Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans* treskeplass. 16 David løftet blikket, og da fikk han se Herrens engel, som stod mellom jorden og himmelen med et løftet sverd i hånden – og det var rakt ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, kledd i sekk. 17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille, men denne min hjord, hva har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over meg og over min fars hus, men la ikke pesten ligge over ditt folk! 18 Da sa Herrens engel til Gad at han skulle be David gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass. 19 Så gikk David dit opp, slik som Gad hadde sagt i Herrens navn. 20 Da nå Ornan vendte seg om, fikk han se engelen. Og hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Ornan holdt nettopp på med å treske hvete. 21 Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David. Så gikk han ut av treskeplassen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden. 22 Og David sa til Ornan: La meg få det stedet hvor du har din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La meg få det for full pris, slik at pesten kan bli tatt bort fra folket. 23 Da sa Ornan til David: Bare ta det! Min herre kongen må gjøre som han finner for godt! Her gir jeg deg oksene til brennofrene og treskesledene til ved og hveten til matofferet. Alt sammen gir jeg som gave. 24 Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som er ditt og gi det til Herren, og jeg vil ikke ofre brennoffer som jeg har fått for intet. 25 Så gav David til Ornan seks hundre sekel gull etter vekt for stedet. 26 Og David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret. 27 Og Herren befalte engelen å stikke sverdet i sliren. 28 Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der. 29 På den tid stod Herrens tabernakel, som Moses fikk laget i ørkenen, og brennofferalteret på haugen i Gibeon. 30 Men David torde ikke gå dit for å søke Gud, så skremt var han av sverdet til Herrens engel.
22:1 Og David sa: Her skal Herren Guds hus stå, og her skal alteret for Israels brennoffer være.

 


<-- Tilbake til oversikt

bok frelse1Frelsen hører Herren til
Dersom du går på møter og gudstjenester,  eller leser bøker skrevet for kristne mennesker, så vil du finne at store deler er opptatt med å se på menneskers tanker, vilje og behov.
Denne boken er annerledes. Den bringer deg til et sted der du kan se at det er ikke vi som er de viktigste. Det er Gud. Bestill boken HER

bokGjør en evangelists gjerning
Boken gir et innblikk i en evangelists oppvekst, liv og virke gjennom 50 år.

Det er brytningstider og mye nytt trenger seg på. Pinsevekkelsen velger nå kompromissenes vei og etablerer seg som et tilstivnet kirkesamfunn. Bestill boken HER